P 2136 Thomas Dalsøren - Bevaring av Øyralåven i Luster

fikk på styremøte 5. juni 2014 i Stiftelsen UNI kr. 150.000 til bevaring av Øyralåven i Luster

Gården Dalsøren i Luster kommune, til daglig kalt Øyri, ligger på nordvestsida av Lustrafjorden, innerst i Sognefjorden, og ligger sentralt fra den nesten 800 år gamle Dale kirke i tettstedet Luster, det som i sin tid var kommunesenteret i gamle Luster kommune. Gården har skriftlig historisk bakgrunn dokumentert fra 1500-tallet, i perioder som del av prestegårdseiendommen. Eiendommen har vært i samme slekt siden 1600-tallet, nå med 10.- generasjon som dagens eiere, der dagens Thomas er den 7. eier med dette navn.

Den storslåtte låven ble bygd over en sjuårsperiode og ferdigstilt i 1905. Muligens ble den reist i løpet av tre år mens bryting og samling av materialer startet fire år tidligere.

I motsetning til gammel tradisjon fra klyngetun med separate bygninger for de ulike dyreslag, rommer låven alle behov: Storfefjøs med plass for ungdyr og kalvebinger, stall, sauefjøs, geitefjøs, grisehus mm samt naturligvis store volumer for høylagring. Dessuten plass for tresking, kornlagring mm. Et særsyn er hønsehuset, bestående av et «hulrom» inne i den natursteinmurte oppkjøringsrampa til låvebrua, en «katakombe» med åtticentimetertykke steinvegger. Volumet under den frittspente delen av låvebrua er anvendt til geitefjøs, utført i ettertid.

Fundament og nedre del av ytterveggene er murt med steinblokker i 80 cm tykkelse. Over disse kommer bærekonstruksjonen utført vesentlig som ukantet tømmerkonstruksjon, kledd med gråsteinshelletak. Steinblokkene, av imponerende størrelse, som er brukt i grunnmur og vegger sies å være hentet fra byggingen av Ottatunellen, 3- 4 km lengre inn i fjorden.

Gråsteinhellene på taket er tatt ut fra gardens eget hellebrudd i Dalsdalen, 6 km unna. I motsetning til tekking med villskifer, er hellene her nøye formet ved tilhogging.

Mange driftsbygninger er i dag overflødige, og står som kulturminner om bondesamfunnet på 1900-tallet, men representerer en uoverkommelig vedlikeholdsoppgave for mange av eierne.

Dagens eiere innser at det er nødvendig med ekstern bistand for en forsvarlig og varig ivaretakelse av låven. Som en konsekvens av dette er eierne åpne for innspill til framtidig utnyttelse for allmenn nytte eller til offentlige formål.

Kostnadsoverslag for en altomfattende bygningsmessig rehabilitering tilsier at prosjektet må tas etappevis med prioritet som følger:
* forebyggelse videre forfall, dvs lekkasje/fuktforhindring
* utskifting av råtetendenser
* estetiske tiltak
Første etappe prioriterer derfor utbedring av helletaket, lekkasjer og nødvendige tiltak på bærekonstruksjonen.