P 3187 Carl-Fredrik Gylseth - Væreierboligen på Sakrisøy - Sprinkling

fikk på styremøtet 8. februar 2017 i Stiftelsen UNI kr. 100.000 til sprinkling av Væreierboligen på Sakrisøy

Sakrisøy er en pittoresk liten øy forbundet med Reine og Hamnøy ved hjelp av broer. Øya er bebygd med tradisjonsrik arkitektur – okerfargede rorbuer og skinnende hvit væreiergård, fiskebruk og brygger, fiskehjeller og nothjell. Den smale veien snirkler seg tvers over øya som en ståltråd og deler den nærmest i to. På alle kanter ligger havet, samt noen av de eldste blant de spisse, forrevne og majestetiske Lofotfjellene. Sakrisøy er en fryd for øyet, full av sjarm og gjennomsyret av fiskerikultur og en spennende og sagnomsust historie.

Sven Kornelius Gylseth kjøpte Sakrisøy i 1889 og bygde hovedhuset der. Han var skolebestyrer fra Steigen, overformynder og fattigstyrer. Han drev også landhandelen på Sakrisøya, som på den tiden var en stor butikk, men hovedgeskjeften hans var fiskekjøp.

Hovedhuset er den gamle væreierboligen, og inngår som en sentral del av hele anlegget med fiskemottak, rorbuer og kaianlegg på Sakrisøy. Med sin markerte beliggenhet er huset med å gi Sakrisøy dens særpregede profil. Huset er en tre etasjers tømmerbygning og er i original stand. Anlegget er komplett og det drives tradisjonell behandling og henging av fisk i tillegg til mer turistrettede aktiviteter. Rorbuene benyttes i dag til turister. Øst for anlegget er det bygget opp en formidlingsarena med gammel not-tørke, tradisjonsbåter, rorbu og en sjark.

Den gamle væreierboligen og anlegget rundt, er registrert i Regional kulturminneplan for Lofoten. Hovedhuset er i ferd med å bli restaurert tilbake til sitt opprinnelige utseende og tilnærmet samme interiør og innredning som da væreieren levde i rundt år 1900. Historien rundt huset og Sakrisøy fascinerer turistene og huset har et stort potensiale. Huset er etterspurt som sted for overnatting, men det kreves sprinkling for å tilfredsstille sikkerhetskravene ved utleie.