P 2711 Skadevernprisen for 2015 - Fortidsminneforeningen

ble i styremøte 29. oktober 2015 tildelt Fortidsminneforeningen med kr. 1.000.000. Prisen ble overrakt Ola Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen i forbindelse med Stiftelsen UNIs styremøte i desember

Paul Manger, styreleder i Stiftelsen UNI, begrunnet tildelingen med blant annet følgende:

I løpet av de siste 15 årene har Stiftelsen UNI støttet Fortidsminneforeningen økonomisk med mange prosjekter. Stiftelsen UNI regner Fortidsminneforeningen som en av sine aller beste langsiktige samarbeidspartnere. På denne bakgrunn har styret i Stiftelsen UNI i 2015 funnet å tildele Fortidsminneforeningen vår fremste pris.

Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. Med en historie som går tilbake til 1844, blir Fortidsminneforeningen derfor en av landets eldste frivillige organisasjoner, og faktisk verdens eldste landsdekkende frivillige organisasjon som fortsatt er i drift.
Fortidsminneforeningen er i dag en organisasjon som kjemper for at vi skal ta vare på verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, slik at kommende generasjoner også skal kunne glede seg over dem. Fortidsminneforeningen arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer. Noen bygninger og anlegg betyr mer enn andre, og det er bygningene som i spesielt stor grad har gitt vår kultur dens særpreg. Det kalles vår nasjonale kulturarv. Det er middelalderens stavkirker, steinkirker og loft, men også 1800-tallets fjellgårder, sjøhus og fyr. Slike bygninger, som ligger vakkert og trygt forankret til i landskapet, visualiserer Norges egenart. Mange av disse bygningene er bevart takket være Fortidsminne-foreningens innsats.

I dag har vi et godt utbygget offentlig kulturvern. Likevel opplever vi stadig at gamle hus, veier, broer og vakre kulturmiljøer må vike for nye anlegg. Det frivillige kulturminnevernet er viktig og nødvendig for at vi skal kunne bevare bredden i kulturarven og skape forståelse for viktigheten. Fortidsminneforeningens styrke er medlemmenes genuine interesse for og kjærlighet til gamle hus, bygnings- og kulturmiljøer. Som eiendomsbesitter har foreningen opparbeidet erfaring og ekspertise med restaurering, vedlikehold og drift. Fortidsminneforeningen er basert på personlig medlemskap, men også kommuner, institusjoner, foreninger og andre former for sammenslutninger er velkomne som medlemmer. Rundt om i fylkene har Fortidsminneforeningen 21 lokalavdelinger og har ca. 7000 medlemmer.
H.M. Dronning Sonja er Fortidsminneforeningens høye beskytter. Kongehusets engasjement har gått i arv - allerede kong Oscar I (1844-59) viste foreningen denne ære.

Det er verdt å merke seg at Fortidsminneforeningen var overlatt formelt ansvar for samtidens kulturminnevern. Foreningen hadde en sterk stilling og fikk presset fram opprettelsen av Riksantikvarembetet i 1912. Den spilte også en framtredende rolle under forarbeidet til lov om bygningsfredning av 1920. Allerede etter et par år etter stiftelsen begynte foreningen å erverve eiendommer, ved kjøp eller som gaver. Hensikten var - og er - å redde dem fra forfall eller riving. Slik har det seg at foreningen står som eier og forvalter av et førtitalls kulturminner rundt om i Norge, bl. dem åtte stavkirker, fire steinkirker og fire klosterruiner fra middelalderen. Blant de tidligste ervervelsene finner vi Urnes og Borgund stavkirker, og Finnesloftet på Voss. Av nyere dato er gårdene Jorlia i Rennebu og Øvre Øi i Vågå. Flertallet av eiendommene er fredet og forvaltes av den avdeling som har ansvaret for det området de ligger i. Svært mange holdes åpne for publikum i sommerhalvåret.

Historisk har Fortidsminneforeningen vært sterkt knyttet til Riksantikvaren. Tilknytningen har gått over fra avhengighet til et godt samarbeid, både med direktoratet og med Miljøverndepartementet. Ingen hindrer foreningen i å stå fram og kritisere den offentlige vernepolitikken, dersom det er nødvendig.
Det offentlige og frivillige kulturminnevern har samme mål, men forskjellige roller. Fortidsminneforeningens frie stilling tillater bruk av ukonvensjonelle framgangsmåter i kulturminnevernets tjeneste. Foreningens styrke er medlemmenes interesse for og kjærlighet til den kulturarven vi har fått overlevert. Styret i Stiftelsen UNI mener Fortidsminneforeningen sikrer den norske kulturarven på en fremragende måte.