P 7224 Leif Erik Vinge får økonomisk støtte til utvikling av smittevernskubikkelen «Containious»

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 14. oktober 2021 besluttet å innvilge kr. 600.000 til ovennevnte prosjekt

COVID19 pandemien har avdekket et stort behov i håndtering og behandling av både bekreftede og smittestatusuavklarte pasienter som innlegges i sykehus. I dag må slike pasienter isoleres på enerom og helsepersonell må bruke fullt smittevernsutstyr under kontakt med pasienten. Dette er svært tidkrevende og kostbart. I tillegg vil spesifikke luftveisbehandlinger/pustehjelpsbehandlinger (forstøverbehandling, oksygenmaske, CPAP, BiPAP, Optiflow) kunne medføre dannelse av såkalt aerosol (nebulisert luftveissekret) hvilket utgjør en stor risiko for økt spredning av smitte til medpasienter og helsepersonell ved eksponering.

Det er derfor et betydelig behov for å etablere smittevernsutstyr som både gjør logistikken enklere i håndtering av pasienter med avklart eller uavklart smittestatus, samtidig som det er trygt å kunne gi luftveishjelp til smittede pasienter.

Smittevernskubikkelen «Containious» er en innretning som er måltilpasset standard sykehussenger og består av et lukket ventilasjonstak der en større flate HEPA-filtere er koplet til kraftige ventilatorer. Ventilatorene kan driftes på vanlig strømnett eller batterier. Taket holdes oppe av front -og bakvegger som er festet til hullene der en standard sykehussengs sengebrett normalt sett er festet. Når en pasient ligger i en sykehusseng med en slik innretning tilkoplet vil utåndingsluft (med luftveissekret) fra pasienten transporteres vekk fra omgivelsene (og derav vekk fra helsepersonell og medpasienter) ved at det suges inn i ventilasjonstaket og ufarliggjøres i Hepafiltrene. Dette er spesielt viktig ifm samtidig luftveisbehandlinger/pustehjelpsbehandlinger.

Vi (Medisinsk avdeling ved Diakonhjemmet) har selv laget en prototype. På hjul og plassert over sengen vil en transparent plastduk (festet med klemlister langs taket og nedsiden av innretningen) omslutte sengen og pasienten. I plastduken plasseres innretninger/»sluser» som gir tilgang til pasienten.

Vi har allerede i samarbeid med SINTEF bekreftet effektiviteten av denne enklere, antatt mindre effektive prototypen. Men, innretningen har store forbedrings-muligheter iht effektivitet og brukervennlighet. Gitt økonomiske forutsetninger vil vi i videre samarbeid med SINTEF kunne videreutvikle innretningen. En slik innretningen vil som sagt kunne løse flere utfordringer i håndtering av smittsomme og potensielt smittsomme pasienter. Behovet er spesielt prekært under aktuelle pandemisituasjon, men vil representere et verdifullt tilskudd i sykehusdrift også under en fremtidig normaldriftsituasjon. Per i dag foreligger ingen andre tilsvarende innretninger som er spesialtilpasset sykehusdrift.