P 6708 MiA Museene i Akershus - Urskog-Hølandsbanen får økonomisk støtte til - Restaurering av portalkrana

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 15. oktober 2020 besluttet å innvilge
kr. 200.000 til ovennevnte prosjekt

Omlastningskrana fra 1920 er den første i sitt slag i Norge. Krana og kransporene befinner seg på stasjonsområdet til Urskog-Hølandsbanen, som er fredet etter Kulturminnelovens § 15. En av de medvirkende årsakene til at området ble fredet i sin tid er nettopp omlastningskranas verdi som teknisk kulturminne.

Urskog-Hølandsbanen ble forlenget inn til Sørumsand i 1903. Banen ble opprinnelig anlagt for å møte behovet for mer rasjonell godstransport. Godset som skulle videre inn mot hovedstaden eller som kom derfra, ble brakt via Kongsvingerbanen. Omlastningen mellom normalsporede og smalsporede vogner ble gjort med håndmakt. Denne manuelle omlastningen var fordyrende og begrenset transportkapasiteten med Urskog-Hølandsbanen.

Etter hvert som godsmengden økte, ble det klart at det måtte finnes en mer rasjonell løsning på problemet. Stasjonsmester Hans A. Torp på Sørumsand lanserte i 1919 ideen om en mekanisk omlastningskran. Ideen ble fort applaudert og finansiering ble sørget for av NSB og Urskog-Hølandsbanen i fellesskap. Hans A. Torp fikk for øvrig senere kongens fortjenstmedalje bl.a. på grunn av sitt viktige initiativ.

Omlastningskrana er i seg selv ikke noe stort byggverk, men kombinasjonen av kran og løftekasser var en ny ide i norsk sammenheng. Kassene, som raskt kom til å bli omtalt som løftekasser (tilsvarende i dag omtales som containere), var i realiteten godsvogner uten understell og hjul. Godset kunne lastes inn på en løftekasse på en av Urskog-Hølandsbanens stasjoner, for så å bli løftet over på en normalsporet vogn på Sørumsand for videre transport. Og omvendt: gods kunne fraktes fra en hvilken som helst NSB-stasjon med ekspedisjon til Urskog-Hølandsbanens stasjoner. Dette systemet er sannsynligvis det første kommersielle container–system som ble tatt i bruk i Norge. Det er liten tvil om at dette var medvirkende til å forlenge driftstiden til Urskog-Hølandsbanen.

Krana er produsert i Norge. Erik Ruud Mekaniske Verksted besørget bygging av jernkonstruksjonen og Chr. Wisbech A/S leverte den elektriske utrustningen. Opprinnelig skulle krana være klar til bruk i sommeren 1919. Bruk av elektrisk strøm var på denne tida imidlertid et relativt nytt fenomen og dette førte til en rekke problemer i oppstarten. I juni 1920 ble det rapportert til distriktssjefen ved NSBs Kristiania distrikt at krana omsider var i orden og fungerte tilfredsstillende.

Foruten å være den første containerkrana i Norge er portalkrana på Sørumsand også den eneste omlastingskran fra normalspor til smalspor med 750 mm sporvidde som er bevart. Omlastningskrana er dermed unik av flere grunner. Fredningen av stasjonsområdet og Sørumsand stasjon har i all hovedsak sin begrunnelse i nettopp omlastningskrana og dens spor.

Formålet med prosjektet er å løfte frem og bevare det unike kulturminnet som portalkrana i Sørumsand er. Gjennom de prosjekterte tiltakene vil lokalbefolkningen og tilreisende se og oppleve områdets stolte tømmerhistorie. Portalkrana vil gjennom istandsetting og formidling bidra til økt forståelse av områdets historie. Prosjektet vil også være med å bygge område-identitet, noe som vil være viktig for å skape lokal tilhørighet for fastboende. I denne sammenheng ser U-HB restaureringa og formidlingsprosjektet som starten på en oppgradering av hele museumsområdet til U-HB.