P 7582 Baroniet Rosendal/Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse får økonomisk støtte til nye varmeelementer i vedovnene på Rosendal Slott

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 6. april 2022 besluttet å innvilge kr. 500.000 til ovennevnte prosjekt

Baroniet Rosendal planlegger å erstatte oljefyringsovnene på Rosendal Slott med varmeelementer i jernovnene.

Baroniet Rosendal/Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse er et museum i det nasjonale museumsnettverket som utenom Rosendal Slott fra 1665 består av det fredede kulturmiljøet Baroniet Rosendal med 19 bygninger, Rosendal Have med renessansehagen og den romantiske landskapsparken, husmannsplassen Treo og det omkringliggende kulturlandskap samt eiendommer i Hattebergdalen landskapsvernområde og Folgefonna Nasjonalpark samt flere skogs reservat i Bjørnefjorden kommune. Alt i alt ca 12.000 mål.

Den ordinære offentlige støtten til Baroniet Rosendal utgjør kun 9%, og museet er derfor helt avhengig av ekstern støtte for å kunne gjennomføre ønskede utviklingsprosjekter og restaureringsoppgaver. Egeninntekten er på rundt 65-70%, og museet har de siste år investert svært mye i restaurering av bygninger og anlegg i samarbeid med private aktører, herunder Stiftelsen UNI. Besøket ligger normalt på ca. 65.000 hvert år inkl. ca. 15.000 på kulturarrangement, herunder Baronikonsertene og Rosendal Kammermusikkfestival som begge administreres av museet.

Rosendal Slott fra 1665, også kalt Borgen, er selve perlen i Baroniet Rosendal, en helt uerstattelig bygning, slik at et av de helt overordnede målene hva gjelder sikring, er å unngå brann her for enhver pris. Det ble oppført for Ludvig Rosenkrantz (1628-1685) på den gamle setegården Hattebergs grunn, og består av tre sammenbygde to-etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård.

Baroniet ble opprettet i 1678 av Rosenkrantz som var gift med arvingen til Mowat-godsene, Karen Mowat. Etter at Rosendal-grenen av slekten Rosenkrantz døde ut i 1723, gikk godset via flere eiere til titulærbiskop Edvard Londemann af Rosencrone (1738-1811). Ved hans død gikk baroniet i arv til slekten Hoff-Rosenkrone, og i 1900 til Weis-Rosenkrone.

Ifølge en konvensjon med Danmark fra 1820 fikk Universitetet i Oslo arverett til Rosendal dersom stamhusbesitterens slekt døde ut. Etter lov av 4. juli 1927 gikk stamhuset over til fri eiendom for den daværende besitter, professorinne Clara Gædeken (f. Weis). Deretter ble Rosendal med tilhørende fideikommisskapital skjenket Universitetet i Oslo ved gavebrev fra stamhusbesitteren. Universtitetet opprettet umiddelbart stiftelsen Den Weis-Rosenkroneske stiftelse som er eier og forvalter eiendommene.

Stiftelsen er i dag slått sammen med museet Baroniet Rosendal under navnet Baroniet Rosendal / Den Weis-Rosenkroneske stiftelse.

Prosjektet
Dagens oljefyringsovner og varmlufts vifter representerer en brannfare. Å fjerne og erstatte disse med installerte varmeelementer i jernovnene er et av mange sikringsprosjekt, og har høyeste prioritet i museets sikringsplan, da det er vurdert å kunne øke brannsikkerheten. Veggfestede panelovner er ikke et alternativ grunnet fredede paneler og overflater i alle rom.

Arbeidet går ut på å sørge for strømtilførsel samt installere 13 varmeelementer i 13 gamle vedovner. De vil leveres med separat overopphetingssikring. Nødvendig automatikk for styring av ovnene monteres i elektrisk skap.