P 8066 Ringebu Kirkelige Fellesråd får økonomisk støtte til ny gangbane/ rullestolrampe ved Ringebu stavkirke

Dette ble klart da Stiftelsen UNI i sitt styremøte 22. februar 2023 besluttet å innvilge kr. 300.000 til ovennevnte prosjekt

Ringebu stavkirke er en av Norges 28 gjenværende stavkirker fra middelalderen, og er derfor et kulturminne av stor nasjonal og internasjonal betydning. Den eldste delen er fra ca. år 1220. Stavkirken er hovedkirke i Ringebu sokn, og er i daglig bruk til gudstjenester, begravelser og andre kirkelige handlinger. I tillegg gjennomføres det hvert år flere konserter og andre kulturarrangementer i stavkirken.

I sommersesongen, fra begynnelsen av juni til slutten av august, er kirken åpen hver dag for besøkende fra inn- og utland. I 2022 ble det registrert nærmere 14.000 besøkende utenom gudstjenester og andre arrangementer.

Kirken er Automatisk fredet i medhold av Kulturminneloven § 4.

Gangadkomsten består av en steintrapp og en enkel rullestolrampe i strekkmetall. Dette er en nødløsning som ikke er god estetisk, og som heller ikke er tilpasset den fredede bygningen. Verre er det at løsningen ikke oppfyller kravene til universell utforming, og i verste fall utgjør en risiko for besøkende. Det er ikke mulig å komme inn i kirken med elektrisk rullestol på egenhånd, da øverste trinn på trappen er for smal til at en rullestol kan svinge 90º for å komme inn døren. Dette gjør at mange blir ekskludert fra å komme inn i kirken, eller er avhengig av hjelp fra andre for å komme inn.

Ringebu kirkelige fellesråd startet høsten 2021 arbeidet med å få til en bedre adkomst for rullestolbrukere og andre med funksjons-nedsettelser. Bygningsvernhuset ble engasjert til å tegne et forslag til løsning som var bedre tilpasset kirkebygget arkitektonisk og som kom nærmere kravene til universell utforming. Forslaget ble godkjent av Riksantikvaren i vedtak datert 05.07.22.

Høsten 2022 ble det sendt ut anbudsdokumenter. Planen var å gjennomføre byggearbeidene våren 2023, med ferdigstillelse før påske.

Prosjektet blir langt dyrere enn hva vi selv har mulighet for å dekke, noe som gjør at vi er helt avhengige av ekstern finansiering for å komme i mål med prosjektet. Vi har undersøkt ulike tilskuddsordninger, bl.a. Innlandet fylkeskommune, Innovasjon Norge og Kulturminnefondet, men konklusjonen er at vi ikke fyller kriteriene for å få støtte fra noen av disse instansene.